Bløtlagte tørkede nøtter

Kjekt å se at det er liv og diskusjon på bloggen min. Ingenting gleder meg mer. Nå tenkte jeg å snakke om nøtter. Jeg har roet ned nøttespisingen en del de siste årene (jeg hadde et høydepunkt i min grønnsaksspisende-raw-food-periode). Men jeg har stort sett alltid litt nøtter stående på bordet - gjerne i en skål sammen med kokosflak - og gjerne sammen med en skål med ostestaver (ferskost) for ekstra kos og næring. Favorittnøtter er mandler og macademianøtter. Øvrige nøtter blir bare liggende og harskne, så det er sjelden jeg kjøper. Nøttene bløtlegger jeg alltid i en skål med vann og litt havsalt - over natta eller gjerne i flere døgn (skifter vann underveis). Saltet aktiviserer viktige enzymer i nøttene, enzymer som nøytraliserer forsvarskjemikalier som bl.a. fytinsyre. Disse forsvarskjemikaliene er nøttene og frøenes måte å beskytte seg mot å bli spist av dyr og mennesker - og næringsopptaket blir kraftig redusert uten denne nøytraliseringen. Det samme prinsippet gjelder for frø - og dette er også grunnen til at du bør bløtlegge havregryn over natta før bruk. Så, bløtlegging gjør at nøttene blir betydelig lettere å fordøye - i tillegg til at næringsstoffene blir lettere tilgjengelig i kroppen vår. Etter bløtleggingen skylder jeg nøttene og setter de til tørking i ovnen på lav temperatur (50-75 grader). Har du dehydrator, så bruker du selvsagt det. Det tar noen timer, men resultatet blir knasende sprø og gode nøtter. Mye bedre enn utgangspunktet - og mer fordøyelig.

Interessant å tenke på at man i tidligere tider instinktivt skjønte at nøtter skulle bløtlegges eller spires før man spiste dem - for deretter å la dem tørke sakte i solen. 

 

12 kommentarer

24.03.2012 kl.12:16

Havregryn er noe dritt uansett, de er alle varmebehandlet og inneholder mye ødelagt næring deriblandt enzymet fytase, så jeg vil si at bløtlegging av havregryn har lite for seg om man ikke syrner den til surdeig. Men om du har egen kornvalse og lager flakene ferske så vil bløtlegging hjelpe. Det er syren som aktiverer enzymene, da de er pH-sensitiv, så vil anbefale en dash sitron i vannet, og 24 timer bløtlegging er vel det som sies å være nok til at fytinsyren brytes ned i nøtter, skjønt det flerumettede fettet i nøttene skal man ikke ha for mye av ;) Ha en fin helg Annema.

ET LIV I BALANSE.

25.03.2012 kl.13:06

Hm. Kanskje det neste blir en valse. Har en femåring som er hektet på havregrøt, må jo prøve å gjøre den best mulig ernæirngsmessig. am

Hege

25.03.2012 kl.14:28

Jeg bløtlegger nøtter, men det er ikke alltid jeg dehydrere de etterpå. :)

ET LIV I BALANSE.

25.03.2012 kl.14:30

Hege. Blir de ikke fort dårlige da? De varer i allefall lengre hvis du tørker de. OGså blir de knasende gode. Anne marit

Marianne

25.03.2012 kl.18:23

Her spises det også tidvis mye havregrøt til frokost og har begynt med bløtlegging. Trodde det bare var de små havregrynene som var varmebehandlet jeg... jaja. Kornvalse virker rimelig hardcore! Setter det på ønskelista :)

Anne MA

25.03.2012 kl.20:09

Ja, det er hardcore for meg også. Settes på ønskelisten, men må først komme ordentlig i gang med de andre tingene - som fermentering og syrning. Vi kan kanskje gå sammen og kjøpe valse og gjøre det sammen en gang i blant. am

Anne

19.04.2012 kl.10:38

Når du bløtlegger nøttene, og deretter tørker de igjen, vil fortsatt de antibeitestoffene være nedbrutt også etter at de er tørket?

ET LIV I BALANSE.

19.04.2012 kl.11:01

Anne: Ja, det vil de være. Tørkingen er mest for at de skal være holdbare lengre. Og for smakens skyld. Anne M

PirkePetter

19.04.2012 kl.17:39

Fytinsyre og andre enzymhemmere er ikke en del av korn, nøtter, frø og belgfrukter som en slags tåpelig forsvarssystem mot å bli spist all den tid de fleste blir spist uansett av ulike fugler og dyr. Denne teorien henger ikke på greip, og er bare det, en teori. For f.eks fuglers vedkommende er det bare å spise f.eks korn eller frø, drikke litt vann og deretter la denne bløtlagte massen ligge å kråsen noen timer før massen fordøyes fullstendig. Og vips var korn eller frø borte vekk, mens fuglen lever enda. For dyr med flere mager er det omtrent samme prosedyre. Ikke rare forsvarsmetoden!

Grunnen til innholdet av enzymhemmere og fytinsyre med mer er for å forhindre at korn/frø/nøtter/belgfrukter spirer før optimale betingelser er tilstede. En av disse er fuktighet, hvilket er opphavet til logikken bak bløtlegging og gjæring.

@ Anne - disse substansene heter antinæringsstoffer når det dreier seg om menneskemat og antibeitestoffer når det er snakk om substanser i planter, etc på beitemarka eller i husdyrfor

Anne

19.04.2012 kl.17:53

Takk for svar! Ser du skriver at de skal tørkes på 50-75 grader. Jeg mener å ha lest et sted at maten ikke skal behandles på over 42 grader, da det ødelegger en del vitaminer og mineraler. Har jeg misforstått?

Pirkepetter: Takk for rettelsen. Har fortsatt bare en mage så vidt jeg vet, så beitingen får dyrene stå for ;)

ET LIV I BALANSE.

19.04.2012 kl.22:22

Anne: Det er det som sies i raw food-verden ja. Mange mener at de nøttene du får kjøpt i Norge uansett er varmet opp på forhånd - så det har ikke så mye å si, men jeg vet faktisk ikke helt. Jeg får ikke min stekovn ned på så lav temperatur, så jeg kjører på 50-75 grader. Anne M

Terese

24.01.2013 kl.15:49

Hei dere,

Er det noen som vet hvor lenge du skal tørke feks hele nøtter (og gjerne også hakkede nøtter) i ovnen om man burker 50-75 grader og har et helt brett med bløtlagte nøtter? Og tørker dere nøttene hele eller er det best å kutte dem opp i biter før man tørker dem?

mvh

Trese

Skriv en ny kommentar

ET LIV I BALANSE.

ET LIV I BALANSE.

45, Oslo

Velkommen til min mat- og livsstilsblogg. Her vil jeg dele det jeg kan av oppkrifter, råd og tips for å få et friskere, sunnere og mer balansert liv. På alle plan! Jeg er deltidsmamma til tre barn og lever og ånder for god, mettende og balanserende mat. Helse er et stort interessefelt for meg, ved siden av fotografering. Jeg freelancer som fotograf og skribent.

Follow Sense Of Life

Kategorier

Arkiv

hits