ET LIV I BALANSE

Hei alle gamle og nye lesere. Bloggingen min stoppet brått i januar i fjor - midt i tomatsuppa!! Det skjedde ting i livet mitt som gjorde at jeg valgte å prioritere dette vekk. I dag er livet midt snudd på hodet. Og jeg har det godt.  Alle mine valg og alt jeg har erfart på godt og vondt har ledet meg dit jeg er i dag. Slik er livet - i stadig utvikling - for den som tør. 

Jeg er mer enn noen gang lidenskapelig opptatt av god mat og helse. Å finne min balanse fysisk og mentalt. Jeg er fortsatt i en læringsprosess og får stadig ny kunnskap som gjør at jeg er i bevegelse også på dette området. Vi må alle prøve oss frem på mange områder i livet, også når det gjelder mat. I dag spiser jeg omtrent som jeg gjorde da jeg sluttet å blogge, men likevel føler jeg at jeg spiser enda mer bevisst. Jeg liker ikke kalle det noe, men jeg spiser det jeg har erfart og lært at kroppen min tåler best og trenger. Mat som jeg tror vi som mennesker er skapt for å spise. Mat vi spiste helt naturlig tradisjonelt. Mat som gjør meg mett. Mat som gjør meg glad. Mat som gjør at jeg ikke "craver" etter søtt og salt. Det vil si at jeg i hovedsak spiser kjøtt, fisk, egg, bløtlagte frø og nøtter, masse fett, krydder og urter, grønnsaker og litt frukt. Minst mulig korn og sukker. Og jeg jobber meg i retning av å spise mer økologisk og upasteurisert. Jeg har ennå ikke begynt å syrne mat, men har planer om å lære meg det etterhvert. Og jeg gir rom for utskeielser. Denne type mat er veldig likt det jeg begynte å gi min sønn den gangen han var 3 år og fikk diagnosen cøliaki. Jeg opplevde å se en feilernært gutt forvandle seg fra å være innesluttet, sårbar og svak med oppblåst mage, tynne bein og armer - til å bli sterk, frisk, balansert og utadvendt med et fastere blikk. Og ikke minst glad! Til tross for at jeg erfarte dette og følte at jeg kunne mye, så tok det meg mange år før jeg kom tilbake dit. Faktisk måtte jeg selv bli syk - få kreft og fatigue -  før jeg sakte men sikkert ble ledet tilbake dit. Jeg ble ledet dit av de erfaringene jeg måtte gjennom. De valgene jeg selv tok. Og de menneskene jeg møtte, blant annet via bloggen min.  

Jeg har blitt oppfordret til å finne tilbake til bloggen. Begynne å skrive igjen. En stund vurderte jeg å starte en ny blogg. Men nå har jeg oppdaget hvor mange av dere som har vært inne på siden min det siste året. Så jeg prøve rmeg her først. Kommer snart tilbake med mye av det jeg har vært innom her - og oppskrifter. Promise.