050210: Gresskarkjerneparmesan laget i en fei

Gresskarkjeneparmesan lagde jeg for første gang i sommer da jeg var på ferie. Så enkelt. Også så godt. Nå var det på tide å prøve igjen. Vi hadde salat med pasta og pesto (uten ost) til middag i går. Det er alltid en høydare for barna. Fullkornspasta med hjemmelaget pesto sklir ned. Oppkuttede grønnsaker ved siden av fungerer også fint. Og litt salat på de største barna. Selv har jeg mest salat på tallerkenen, litt fullkornspasta, masse pesto, olivenolje, himalayasalt og masse gresskarkjeneparmesan på toppen. Så hvordan gjør du det? Jo, du har gresskarkjerner i blenderen sammen med himalayasalt eller havsalt. Så blender du til du får en melete konsistens. Ferdig! Jeg bruker alltid min lille reiseblender når jeg lager denne. Evt bruk andre verktøy som klarer å male gresskarkjenene. Denne gangen lot jeg det være igjen noen større biter i. Fungerte også greitt. Det fine med gresskarkjeneparmesan er at du kan bruke det på alt mulig. Salater, pasta, supper osv.osv. Og visste du at gresskarkjerner er en super kilde til jern? Bon apetit!


Gresskarkjerner er en super kilde til jern. Jeg har merket meg at flere og flere butikker har gresskarkjerner i sitt utvalg.

10 kommentarer

mykstart

05.feb.2010 kl.11:29

Innen superfood så er det ofte at det blir laget erstatningsmat, for eksempel sushi uten ris og fisk, ost av nøtter, og mange andre rare ting. Og nå gresskarparmesan. Jeg mener at dette er med på å gjøre super-rawfood til litt "liksom-mat" eller erstatningsmat. Man lager noe det ikke er.

Hvorfor kan man ikke bare lage good mat, og slutte å sette navn på som gir feile assosiasjoner.

Pasta med gresskardryss høres da mye bedre ut? Så slipper hjernen min å innstille seg på at nå kommer det parmesansmak, og så blir den skuffet når det ikke gjør det.Og maten står i seg selv, uten å skulle være noe annet enn det den er.

Ellers takker jeg for en superinsirerende blogg. Dette var bare en liten tanke rundt ord og hva man kaller ting. :-)

Siri

05.feb.2010 kl.12:00

Jeg leser og leser og koser meg!

Tusen takk for et kjempegodt alternativ i dette blogguniverset, veldig inspirerende:)

Siri

Annema

05.feb.2010 kl.14:29

Mykstart: Jeg skjønner hva du mener, men ser ikke helt problemet med å kalle det gresskarkjerneparmesan. Jeg tror de fleste skjønner at det ikke smaker parmesan, men at det kan brukes på samme måte - og at man har et alternativ. Mat er ikke bare noe fysisk, men det er også veldig mange følelser knyttet til mat. Mange opplever ved kostendringer at de savner maten de er vant til og vokst opp med - også går de tilbake til gamle vaner. Det sitter dypt dypt inne i oss. Derfor har mange rawfood-kokker fokus på å lage mat som ligner den maten vi er vant til. Jeg tror ingen forventer at det skal smake det samme, men det er noe med å føle at man spiser noe som ligner - og man føler seg også mindre annerledes. Jeg har ellers ingen sterke motforestillinger mot å kalle det for det ene eller det andre. Ha en fin helg.

Siri: Tusen takk! Ha en fin helg.

Mariell

05.feb.2010 kl.15:19

Fine tips, absolutt! Men jeg er litt enig i mykstart, og mener at det er et godt poeng. For oss som elsker å eksperimentere (jeg er definitivt en av dem) så er vi kanskje mer "runde" når det kommer til navn på mat, og hva vi faktisk spiser. Men i prinsipp så gir det feile forventninger til hjernen når vi kaller noe for parmesan, også smaker det noe helt annet (eller kanskje dette smaker som parmesan??). En nedtur rett og slett. I dette tilfellet er kanskje ideen hva vi kan putte på maten ISTEDET for parmesanen, og ikke smaken som prøves å etterlignes?

Mener ikke å være kritisk, men synes det er en god idé å finne fine selvstendige navn til matrettene -uansett så "rare" de , måtte være. :o)

Takk for en flott (og engasjerende) blogg!

bolla

05.feb.2010 kl.21:00

Hei,

Jeg bare lurer på om du kunne hjelpe meg med en ting. Jeg har lest et tidligere innlegg med matpakkesmøring som jeg ikke finner igjen. Du skrev da om en matboks med flere rom slik at maten slipper å ligge inntil hverandre. Husker du hvor du har kjøpt den matboksen?

k

05.feb.2010 kl.21:01

Gresskarparmesan blir like dumt som kålrabibiff. Parmesan er et egennavn. Da kan man jo også kalle solbærsaft for rødvin ?
Uansett, det høres godt ut!

05.feb.2010 kl.22:29

Jeg må også si meg enig med mykstart.

Tror det er lurt å kalle "en spade for en spade".

Min erfaring er i alle fall den at det gjør det mye lettere å introdusere raw food til de som ikke er fullt så interessert i kosthold og rå grønnsaker. Jeg serverte raw pizza til familien og kalte det nettopp det; pizza. Men tilbakemeldingen fra samtlige var at "dette er jo IKKE pizza!". De likte smaken, det var ikke det, men siden de var forberedt på å få servert noe som skulle smake som pizza - for det var jo det det het - ble skuffelsen stor.

Raw food er jo godt og klarer seg fint på egenhånd med egne grønnsaksnavn, sier nå jeg ;)

Takk for en super blogg! Du gjør en god jobb. Er ofte innom her.

Fast leser kalles man vel da :)

Christina S

06.feb.2010 kl.10:51

Dette skal jeg prøve, Annema. Hva med pestoen? Olivenolje, hvitløk, pinjekjerner (tar mandel hvis jeg har) og basilika. Noe mer? takk, Annema. Vi sluttet med det meste av sukker, og hvitt mel/ris/pasta og melk ved nyttår. Vi er så mye friskere. At vi nettopp har vært på skiferie hjelper også på formen, men det er noe mer enn det. Sukkersuget mitt er borte og også hos barna. Det virker ikke som om en bursdagsfeiring i ny og ne har det store utslaget, vi finner raskt tilbake til normalen. Men, noe som er vanskelig å slutte med for sønnen min: Cherrios! Vi har kompromisset her: han får litt under halve skålen med cherrios og resten med sukkerfri og glutenfrie "flinger" - med soyamelk. Det funker. Han liker det like godt og jeg, jeg tenker: ja, ja. Noen ganger må man gå halve veien. Litt om oss. varme hilsener

Annema

07.feb.2010 kl.23:51

Takk for engasjerte innlegg. Det kan jeg like. Jeg skal ha deres kommentarer i bakhodet. Og noen kaller jeg nok en spade-for-en-spade, og jeg skal gjøre mitt beste for å være kreativ også i navnevalgene - andre ganger gjør jeg det nok ikke (smil). Men maten skal være god - uansett hva den heter.

Bolla: Matboksen bruker vi ennå. Den er fra Tupperware. Anbefales.

Christina: Pesto lager jeg som oftest av basilikum, hvitløk, pinjekjerner, litt salt og olivenolje. Jeg har også begynt å lage pesto med koriander oppi. Fungerer fint. Høres ut som dere gjør en super innsats i kampen mot sukkeret. Noen kameler må man svelge. Jeg gjør mitt beste for å holde igjen på sukkerinntaket her også, men det er ikke alle som vil være med på det. Og jeg har ikke kapasitet til å kjøre løpet helt ut - det blir for krevende. Når det gjelder frokostblandinger her i huset så går det for tiden mest i sukkerfrie cornflakes, havregryn og melk eller en blanding av soyamelk og rismelk med vanilje. Og havregrøt. Ett skritt av gangen - og det å gå foran som et godt eksempel har jeg troen på. Lykke til videre. Annema
jeg liker innleggene dine.virkelig inspirerende for oss som ønsker å leve sunt!:)

Skriv en ny kommentar

ET LIV I BALANSE.

ET LIV I BALANSE.

45, Oslo

Velkommen til min mat- og livsstilsblogg. Her vil jeg fortsette å dele med dere bruddstykker av min reise mot et bedre og mer balansert liv - på alle plan. Jeg er deltidsmamma til tre barn og lever og ånder for god, mettende og balanserende mat. Helse er et stort interessefelt for meg, ved siden av fotografering. Jeg freelancer som fotograf og skribent.

Follow Sense Of Life

Kategorier

Arkiv

hits