I dag tidlig fikk jeg det for meg at nå er det på tide å heve stemmen og rope enda høyere for å fortelle verden hva maten jeg spiser gjør med meg og mine små (...men ikke visste jeg at jeg skulle bruke halve dagen på å formulere meg). Frem til nå synes jeg det har vært vanskelig å dele hele min egen historie åpent på bloggen, fordi det er personlig. Derfor har dere bare fått bruddstykker. Men mitt ønske om å hjelpe andre som er i samme situasjon vinner over ønsket om å være anonym. For jeg vet jo at troverdigheten øker når jeg kan fortelle hva jeg har gått fra. Alt det vonde er historie - jeg har på kort tid gått fra å la livet stå på vent til å boble over av energi.
Så nå får det bare briste eller bære.
Den viktigste konklusjonen jeg har kommet til nå som jeg spiser store mengder tradisjonell mat og fra uke til uke kjenner på fremgangen er at mange av oss lider av NÆRINGSMANGEL! Vi får ikke i oss nok næring med det moderne og "sunne" kostholdet vi lever av. Det kostholdet vi tror er sunt og i henhold til såkalte "anbefalinger" er ikke nok for de fleste av oss. I tillegg er vi så stresset at vi ikke tar oss tid til å lage ordentlig mat og tyr til enkle løsninger som er fullstendig denaturerte og skaper enda mer trøbbel i systemet vårt. Hva annet kan vi da forvente enn at kroppen over tid utvikler alvorlige mangeltilstander og til sist sykdommer? Jeg er selv et levende eksempel på dette, men det har tatt meg mange år med prøving og feiling å komme til denne konklusjonen. Det har vært en lang prosess som hele tiden har vært drevet av ønsket om å bli frisk! Det å ligge nede har kostet meg dyrt (og da tenker jeg ikke på penger), samtidig som det har beriket livet mitt enormt i form av kunnskap jeg ikke ante fantes og møter med mennesker jeg aldri ville møtt ellers. Selv etter at PirkePetter fanget meg opp "lost in space" og prøvde å få meg til å forstå at det jeg led av var alvorlig næringsmangel klarte jeg ikke å slippe det som hadde vært fokus for meg lenge - nemlig at jeg hadde symptomer jeg måtte fikse og diagnoser som lavt stoffskife og binyretretthet som jeg måtte finne ut av. Og jeg fortsatte å lete etter tilskudd og kostholdsprogrammer som kunne fjerne alle mine symptomer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt Pirkus om hvilket magnesiumtilskudd jeg bør ta? Hallo frøken Anne Marit - glem alle sannheter jeg har lært og som ligger lagret på serveren og begynn på nytt. Tenk at kroppen din skriker etter næring. Begynn å tilføre mat med stor næringstetthet regelmessig - det vil si HVER DAG gjennom HELE dagen - og gi deg selv tid til å heales. I dag er dette helt logisk for meg - og det blir viktigere og viktigere for meg å spre dette budskapet videre til andre.
Jeg er nokså sikker på at jeg har lidd av næringsmangel i mange mange år. Sakte men sikkert har symptomene kommet snikende. Jeg har underveis tatt tak i symptomene (slik helsevesenet og behandlere har lært oss å gjøre) - men glemt helheten. Som liten ble jeg satt på utallige antibiotikakurer pga årlige halsbetennelser, noe som garantert skapte store ubalanser i mage-/tarmsystemet og immunforsvaret mitt. Jeg har munnen full av amalgam. I tjueårene slet jeg periodevis med sterke smerter i beina og allerede da hadde jeg søvnproblemer. Dette forverret seg betraktelig etter fødsler og lange ammeperioder (uten at jeg parallellt klarte å tilføre meg selv nok næring). Jeg fikk stadig større hormonelle svinginger og skyldte på arvelighet, ikke på at jeg i årevis tok P-Piller og hormonspiral som forstyrrer hormonbalansen fullstendig. Jeg utviklet til slutt kreftsykdom i livmorhals og i kjølvannet av operasjonen fikk jeg enda større hormonelle forstyrelser og mange av de typiske ME-symptomene. Ikke alt på en gang, men jeg gikk inn og ut av symptomer som utmattelse, umulig å sove, øresus, svimmelhet, konsentrasjonsproblemer, sukkersug, salthunger, betennelsetilstander her og der, blødende tannkjøtt, lavt blodtrykk, binyretretthet, stoffskifteproblemer, lavt blodsukker, humørsvingninger, nattesvette, indre uro, hjertebank osv. osv. Jeg som elsket å trene måtte på et tidspunkt slutte helt å trene. Til og med yoga ble for tungt. Å trene var helt utenkelig for et par år siden og nesten helt frem til for et par måneder siden. Det kom gode perioder innimellom, kanskje etter en periode med akupunktur eller noe annet - men jeg falt alltid tilbake. Utrolig frusterende å leve et jojo-liv som dette. Det har vært en årelang reise med prøving og feiling. Jeg har alltid tenkt på meg selv som over gjennomsnittet sunn - men til tross for dette så fant jeg ikke den ekte "gullnøkkelen" til hele sannheten før inntil nylig. Skylappene mine er nå helt vekk! I dag kan jeg se at jeg mange ganger har vært på sporet og ganske nær sannheten. Instinktene mine har ført meg i denne retningen hele veien - og alle mine eksprimenter har ført meg dit jeg er i dag. Min sønn ble alvorlig syk som toåring og fikk diagnosen cøliaki. Han slo negativt ut på en rekke matvarer da jeg tok en intoleransetest på ham, så da kan man jo tenke seg til hvilken tilstand tarm- og immunsystemet hans var i. Og dette til tross for at jeg følte meg som en veldig bevisst mamma som søkte etter økologiske gode matvarer til ham. Kanskje la jeg feil grunnlag for ham allerede under svangerskapet ved å ikke tilføre nok næring til meg selv - og dermed også til ham. Da han fikk diagnosen valgte jeg å ignorere legens råd om glutenfri erstatningsmat og fikk ham raskt over på steinalderkost. Det endret livet hans på noen få måneder. Men jeg klarte aldri å stå 100% fast ved dette - og det var ikke før jeg selv ble syk og mange lange omveier - at jeg kom tilbake til noe som lignet på dette. Nå spiser vi mengder med upasteuriserte produkter som smør, rømme, ost og melk. Ungene drikker 8-10 liter ferskmelk i uka og sier nå at de ikke liker butikkmelk lenger. De har smakt det hos venner, men det smaker ikke som før. Jeg merker at de er mer balanserte, gladere og mer utholdne. Mellomsten som drikker mengder med melkekefir hver dag har blitt helt kvitt eksemen på hendene sine - og det har hun vært plaget av i årevis. Nå er huden myk som silke. Og det er hun overlykkelig over! Jeg skulle ønske de kunne forsyne seg enda mer av det jeg tilbyr, fordi jeg vet hvor godt det ville vært for dem - men jeg har tillit til at det kommer. Det at de allerede prefererer ferskmelk er et skritt i riktig retning. Det er også morsomt for meg å observere at eldstemann helst ikke ønsker at vi rister melken når vi setter den på bordet. Årsaken til det er at i upasteurisert melk flyter fløten opp til toppen når den blir stående i ro - og fløten legger seg som en tykk hinne på toppen. Det er denne han vil ha tak i,,,,og den gjør nok mye godt for ham.
Selv står jeg her og føler meg fysisk og mentalt sterkere og friskere enn på mange mange år. Jeg har fortsatt et stykke å gå for å få hormoner og helse helt i balanse, men livet mitt er likevel snudd på hodet. For to år siden følte jeg meg som en gammel dame som knapt kom seg gjennom dagen og som ikke var verdens gladeste mamma akkurat. Og senest for noen måneder siden stod livet mitt fortsatt på vent. Nå har jeg tatt natten tilbake og sover stort sett veldig godt. Den ujevne hjerterytmen er borte, det samme er nattesvette og indre uro. Binyrene og de fleste hormoner er normale, med unntak av noen svingninger enkelte perioder. Stoffskiftet er tilbake i balanse. Blodsukkeret er stabilt. Jeg er mye mer på plass i meg selv rett og slett. Jeg har også begynt å løpe og trene litt forsiktig og det føles veldig bra. Jeg har lagt alle terapeuter, behandlinger og de fleste kosttilskudd i skuffen og tenkt at jeg lider av næringsmangel og det er kun JEG som kan hjelpe MEG. Det krever at jeg setter av tid til å lage ordentlig mat og til å skaffe ordentlige råvarer til barna og meg selv - og ikke minst sette av tid til å få i gang rutiner på fortløpende fermenteringsprosser (surkål, fermenterte grønnsaker, kefir etc). Der har jeg kommet langt på kort tid. Det nytter ikke med skippertak og å spise litt surkål i ny og ne. Nei, her må det spises hver dag - flere ganger daglig (minimum 3-4 spiseskjeer daglig og helst mer).
Essensen i mitt budskap og den gode nyheten er at det er aldri for sent å snu. Det er aldri for sent å reversere helseproblemer og sykdom. Mange har ikke interessen for dette og orker ikke tanken på å sette seg inn i alt dette som jeg prater om. Jeg kan forstå litt av det, men kan ikke forstå de som ikke ønsker å ta grep på problemene sine. Det er ingen andre som kan det. Jeg vet at jeg har funnet min vei. Det at jeg føler meg bedre og bedre for hver dag som går - og det å se barna mine blomstre - er motivasjon mer enn nok for meg til å fortsette inn i evigheten. For mange er jeg nok sær og ekstrem, men det eneste jeg har gjort er å sverge til eldgamle tradisjoner og måter å tilberede mat på - slik det er gjort i mange generasjoner før oss. Ingen lege eller terapeut, ingen medisin og ingen av de tablettene jeg tidligere har tatt har kunnet føre meg halvparten så langt som der jeg er i dag. Det finnes ingen mirakelpille. Det er så enkelt som at det finnes bare en måte å bli frisk og balansert på - og det er å spise ekte mat. På mange måter føler jeg at jeg går mot strømmen. For jeg opplever at flere og flere i mine omgivelser forteller meg om snikende plager som ingen kan si sikkert hva er. Mange blir stående et sted mellom det å være syk og frisk - uten å komme noen vei og uten at noen kan gi noen svar. De har diffuse plager som jeg kjenner så altfor godt. Hvorfor har unge 30-40-åringer i dag plager og tilstander som tidligere var forbeholdt gamle mennesker? Hvordan skal vår generasjon kunne leve et like langt vitalt liv som foregående generasjoner hvis vi allerede som 30-40-åringer sliter med kroniske ledd- og muskelsmerter og en haug med andre plager? Noen mener at dersom denne trenden fortsetter vil vår generasjon i snitt leve 10 til 20 år kortere enn generasjonen før oss. Dette ønsker jeg ikke å bli med på.
Jeg kjenner at det bobler inni meg når jeg skriver om dette (hehe). Fordi det opptar meg veldig. Og fordi jeg ønsker at flere enn meg skal våkne opp, gi slipp på diagnoser og symptomer og forstå denne sammenhengen. Forstå at problemet ligger ikke i symptomene og svaret ligger ikke på legekontoret. Det ligger i deg selv og den innsatsen du er villig til å gi for å komme på rett kjøl igjen.
Nå hadde jeg planer om å skrive om hvilke tilskudd jeg tar i dag, men dette tok for mye tid. Lover at det kommer i morgen......
